Kirkegården; stillheten er vakker⭐️Pappa❤️

I over to år var jeg hos deg hver eneste dag, pappa. Uansett vær, uansett dag, uansett hvordan jobb dagen hadde vært, overtid eller møter, jeg besøkte deg. Tente lys og satte på blomster. Jeg snakket, lo og gråt om hverandre.

Det var viktig for meg.

Jeg dro ofte alene. Jeg syns det var så fint. Det var så godt.

Det var utrolig fint å ha med enten søster’n, tantebarn eller skogens sønn eller jr også.

En nydelig stund sammen. Bare du og jeg eller vi.

Vi hadde ingenting uoppgjort. Du og jeg fikk snakket sammen i alle de årene du drakk mindre etter din tvillingbror døde. Vi kunne snakke om alt. Rart å tenke på… Er nok der jeg har arvet min trang til å snakke om alt.

Du sa det til meg husker jeg. «Må snakke om alt i livet, ikke bære på ting alene, det gjør vondt, børa blir lettere å bære når en gjør det sammen med noen».

Har i ettertid tenkt at det var veldig kloke ord.

Det er bare veldig trist at «noen» har klart å ta gleden vekk fra hjertet mitt, vårt… Jeg vet du kjempet for at «noen» ikke skulle være så hard mot meg og min søster. Noe vi fikk smertelig erfare når du døde.

Jeg har mye å takke deg for, men samtidig kan jeg ikke legge skjul på alt det vonde jeg opplevde deg,

«I alkoholens grep»…

Uansett; du var den beste pappaen jeg kunne hatt. Du ga meg omsorg og kjærlighet, men mest av alt «gaven» som jeg ikke kommer til å undre meg over her.

Så utrolig urettferdig at du er her denne nydelige kvelden og ikke «noen»…. Det er bare trist.

Jeg har gått videre nå. Jeg har fått det bedre med sorgen pappa, jeg glemmer aldri, og vil alltid savne deg. Minnene lever videre i mitt hjerte, de gode minnene som vi gjorde sammen klarer nå å gro frem og legge de vonde minnene mer og mer bakerst i «lagringsboksen». Ingen enkel jobb, men det går bra.

Jeg blir hver eneste dag minnet på deg, jeg besøker deg, ikke hver dag, men ofte.

Du fortjener alle stjerner der oppe på himmelen som stråler rundt deg. Ingen vet hvilken kamp du kjempet for at dine døtre ikke skulle få føle den værste vrede på sin kropp. Ingen kan tenke seg hva du gikk igjennom.

Jeg har vært observatør gjennom barneøyne mang en helg, mang en kveld, mang en ferie og mang en helligdag.

Jeg har sett «ondskapen» selv i øynene- det er ikke annet å si enn det-

Jeg forstår så godt at du «druknet» deg i alkohol, men ingen unnskyldning for all den jævelskap den dro innafor husets fire vegger.

Månen skinner ned til deg, og lar deg og meg skinne sammen. Jeg vet du har fred nå- endelig- det har du så fortjent, det er bare så trist og urettferdig at det er deg….

Vi dør bare en gang, men jeg lever her og nå om igjen og om igjen hver eneste dag, jeg skal gjøre det beste ut av det, bli den beste utgaven av meg selv…jeg vet du ønsker det beste for meg uansett hvilke valg jeg må ta…

på gjensyn….

-din datter- orkidedatter<3

2 kommentarer om “Kirkegården; stillheten er vakker⭐️Pappa❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s