Sjelefred, inn i det nye året…

«Du må finne sjelefred» sa psykologen til meg. Jeg tenkte at hvor finner jeg den da… Vokser den på trær? eller… Kan jeg kjøpe det?… eller, nei, jeg visste så alt for godt hva psykologen mente.

Jeg har prøvd å finne sjelefred i snart tre år nå. Jeg har gått på Yoga i to år, og det tok meg over et år før jeg mestret det. Nå som «koden» er knekt er det en fin øvelse jeg gjør hjemme for tiden. Joda, puste riktig for meg er viktig fordi jeg skjønte jo fort at jeg alltid har pusta fra omtrent halsen og opp.

Yoga har også hjulpet meg til å kontrollere panikkanfallene bedre når de melder seg. Men sjelefred?… Tror ikke jeg har funnet den med Yoga, selvom det er mulig. Jeg har funnet «fred» der og da i øvelsen som både påvirker humør og min psykiske helse. Sjelefred?…

Sjelefred-fred i sinnet-peace of mind-omsorg for selvet-åndelig fred. Jeg må jo «smake» litt på ordet… Hva betyr det for meg?…

For meg handler det om noe som er utrolig vanskelig og utfordrende. Inni meg akkurat nå er det fullstendig kaos. Et kaos som fører med seg redsel, negative tanker og følelser som sloss med hverandre for å komme frem. Et kaos som jeg rydder opp i nå, men så utrolig vanskelig. Jeg blir utfordra hver dag på et kaos av følelser og tanker som jeg prøver å kaste fra meg. Begrave de… låse de inne og aldri lukke opp igjen.. Jeg skjønte at de må bearbeides først. Fordi jeg ikke kan legge på lokket før tanken eller følelsen er anerkjent.

Hjernen min er som en søkemotor nå. Jeg blir kasta ut og inn i mitt eget liv. Flashback. Minner som hjernen vil avslutte og lagre akkurat som et annet minne. Den må bare få tak i helheten. Det jeg har glemt eller fortrengt. For at jeg skal få sjelefred, må jeg først dypdukke ned i et helvette jeg alltid har håpet å slippe. Nå er det ingen snarvei, ingen rett over vei, men den tunge veien igjennom. Jeg skal bli glad i hjertet mitt igjen…

Jeg må rydde nå. Komme tilbake i nå tiden, med kropp og sinn, sjel og «meg». Kan ikke skyve det vonde foran meg lenger og tro det går bra.

Det er slutt nå, fordi jeg takler ikke mer. Det har sagt STOPP.

Tror jeg skjønner hva dette betyr nå. Jeg har begynt å måke unna, rydde opp, føle på, anerkjenne og la tanken eller følelsen «fly» avgårde og finne sin plass. Finne en plass der den passer inn og jeg kan leve med det.

Dette er ingen «jobb» jeg lystig tar fatt på, men et nødvendig onde som skulle vært gjort år tilbake. Det er aldri for sent.

Om sjelefreden skal vise seg å komme etterhvert, det gjenstår å se. Jeg skjønner at den ikke kommer av seg selv. Det er hard jobbing frem til det og når jeg har funnet «min sjelefred» vet jeg også at jeg ikke vil miste den igjen. Jeg må prøve og feile, fomle og vimse litt, jeg har troa på at dette går bra til slutt<3

I oktober sluttet min psykolog. Når hun fortalte meg det kjente jeg at jeg ville kaste meg i gulvet og gråte. Akkurat nå som det gikk så bra med meg og min behandling.

Hva nå? Tenker jeg…. Hun ser jeg tenker febrilsk og beklager, men nå skal hjernen min få hvile et par måneder og trenger jeg mere hjelp må jeg søke meg inn på nytt for en ny vurdering. Om det blir samme behandling om jeg får et nytt tilbud, er ikke sikkert, for det er bare henne som har denne spesialutdannelsen her som jeg responderer så godt på og gjør meg så godt<3

Jeg kjenner at «jeg raser sammen -igjen»…

Nå er det nytt år, (noe jeg ikke er så glad i på grunn av mange ulike ting), men på slutten av det gamle fant jeg «en ny vei» for meg. Jeg griper tak i dette og velger å ha stor tro på at dette gir meg både styrke, glede, troa på -og noe meningsfullt i mitt liv i min personlige vekst. Jeg kommer til å bruke tid, lang tid på å bygge meg selv opp igjen innenfra og ut. Jeg har et håp om at jeg skal skinne» på slutten av året og strekke armene i været å si at jeg har nådd et av mine langsiktige mål i -min veien tilbake fra avgrunnen-

Håper jeg aldri mer blir kastet tilbake til fortiden for å må jobbe meg tilbake til nå tiden.

-orkidedatter-

#livsmestring #veientilbake #friskliv #psykiskhelse #traumer #traumerfrabarndommen

6 kommentarer om “Sjelefred, inn i det nye året…

  1. Aldri for sent og sjelefred.. Ja, det er ikke det letteste å finne. Tror det er noe som kommer når man har ryddet opp, muligvis 💛 Noen ting kan man aldri rydde helt opp i tror jeg, kanskje hvis man slutter å rydde litt så dukker sjelefreden mere og mere opp. Farlig å rydde for mye også.. Klem til fineste og nydeligste deg ❤️

    Likt av 1 person

    1. Du sier noe der, og ja, enig med deg, det er ikke bra å rydde for mye, men akkurat passe så jeg kan bli ganske bra igjen❤️phu, ser så frem til det… men det blir ikke helt rydda opp..og sjelefred er noe jeg tror en kan oppnå i her og nå, men helt umulig å ha hele tiden tror jeg…
      håper du får en fin dag med mye glede, klem❤️

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s