Å kjempe en kamp for barns rettigheter.

Igår var jeg og Skogens sønn på utflukt. Vi mottok en invitasjon som vi ikke kunne si nei til. Vi ble med på #Samtale_rundt_bordet i regi av Fokus på barnevernet i Sarpsborg.

Aller først vil jeg takke for invitasjonen Rikard , tusen takk🌹

Jeg må si hjertelig tusen takk for at jeg fikk komme og som jeg ble tatt i mot. Her var følelsen av å «komme hjem», raushet og masse av hjerte varme. Det varmer ihvertfall hjerte mitt.

Jeg er interessert i og brenner for barns rettigheter. Har jobba med barn i over 25 år, stått på deres side, kjempa mot systemet og ikke minst kjempa for barna. Jeg har også måttet kjempe en kamp med mine «egne» som i kollegaer. Der synet på et barn varierer stort mellom fagfolk og uenighetene rår- vi røsker og river der et barn, et liv, så skjørt som akkurat skal begynne på livets vei, blir stående midt i kampen.

Jeg har samarbeidet godt med barnevernet igjennom jobben min, men du verden, det har også vært veldig veldig vanskelig, utfordrende og utmattende. Erfaring både positivt og negativt.

Jeg har erfart tiltak i hjemmet tidligst mulig som godt forebyggende. Veiledning av foreldre, jobbe aktivt fysisk hos foreldre som er i en sårbar situasjon og god oppfølging der både barn og foreldre har funnet sin vei og alt går godt.

Rett hjelp til rett barn til rett tid er en av grunnpilarene som jeg alltid har hatt med meg også inn i møter med barnevernet, der de sitter å niholder i lover og regler og sine papirer, jeg forstod i går, min grunnpilar, også var holdningen til Fokus på barnevernet❤️

Jeg ser at samfunnet kan spare økonomisk ved å arbeide aktivt Tidlig inn…

Jeg har også opplevd fryktens øyne der barnet blir tatt vekk fra hjemmet og foreldrenes dype fortvilelse, og jeg står igjen i håpløsheten og kan ikke gjøre noe. Der jeg tenker: hva er grunnen, hvorfor…?

Jeg må også si at jeg har vært med på der det har vært så stor omsorgssvikt og det er riktig å flytte barnet ut fra hjemmet. Der bare jeg og mine kolleger har vært barnets trygge havn. Har også erfart saker der barn ikke blir flytta og det er overgrep og vold… det er noe jeg ikke skjønner her. Dette er fortvilende å være midt i…

Uansett, etter min erfaring kan barnevernet gå igjennom sitt eget reglement og rutiner. De ulike oppgavene, rutinene, handlingene må da være mulig å se på med «nye øyne». Se inn i seg selv er et godt sted å begynne. Ikke glem dokumentasjon, hvordan gjøres dette? Til beste for hvem? «Smutthull» i lovverket?

Hva med å høre hva barnet har å si. De har faktisk mye på hjerte bare de som jobber i dette lytter. Ta barnet på alvor. Ikke avvis barnet når de vil uttrykke seg. Ikke ta avgjørelser over «hodet» på barnet når de begynner å bli store og barn går over til ungdom. Det er deres liv, de skal leve det, ikke du eller jeg. La barna bli hørt og når det gjelder barnesamtaler, så håper jeg virkelig dette gjøres på riktig måte… ikke ødelegg noe som allerede er «knust» fra før så det blir værre…

Hva med de foreldrene som håpløst må kjempe en kamp etter kamp for barnet sitt? Der jeg er redd for at barnet har blitt revet bort fra hjemmet og jeg skjønner ikke hvorfor. Hvilke rettigheter har dem? og hva har barnet krav på?

Hva med holdningene til de som arbeider med barn som i barnehage, skole og ikke minst helsestasjon. Er vi for dårlig til å fange opp eller lytte til foreldrene som ber om hjelp. Er vi for raske til å ta en beslutning om at det «er noe», eller er vi for dårlig. Er det for lett å sende «ballen» videre til et annet system? Ansvarsfraskrivelse, et kjent begrep for meg som har tenkt dette i flere situasjoner, men det er ikke jeg som bestemmer.

Det følger ikke med fasit når barnet blir født. Det betyr ikke at du er en dårlig foreldre om du har dårlig råd eller ikke bor i gatas største hus. Det som betyr noe er at barnet blir elsket ubetinget-så tar vi derfra.

Mytene eller holdningene rundt barn er mange, jeg har selv erfart flere. Jeg har selv min historie. Jeg er et løvetannbarn eller som jeg også nå har fått vite, et orkidebarn.

Hadde barnevernet visst ville jeg nok ha blitt flyttet ut av mitt hjem. Hadde de visst ville kanskje tiltak i hjemmet hjulpet. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om dette…Det er en sterk historie, og jeg «lurte» nok alle. Jeg var det stille barnet som alltid smilte tappert og var «snill pike». Jeg gledet meg aldri til helg eller ferier. Jeg ble mobbet på skolen i mange år i tillegg, og idag har jeg fått min barndom «kasta tilbake» og jeg er igjen tilbake til den lille jenta…

Fokus på barnevernet nytt fokus på barnevernet barnets rettigheter barns kamp psykisk helse livskvalitet

Jeg kunne kanskje hatt fått hjelp i skolen, så jeg ihvertfall kunne ha trodd at jeg var god på noe, og ikke føle meg dum, verdiløs og alt var min skyld. Det var dette jeg alltid fikk høre, så da var det vell sånn… Jeg har kjempet min kamp og fortsatt gjør, har 5 års høgskole/universitetsutdannelse og klarer meg bra…Litt «ute av drift» akkurat nå….Kanskje jeg en dag får min drøm realisert ved å holde foredrag for de med lignende historier, de som jobber med barn i ulike systemer, som erfarer på godt og vondt eller rett og slett bare har samme interesse…Jo mer vi står sammen og et bedre lag rundt barnet har jeg troa på at vi når langt.

Jeg brenner for barns rettighet fordi det er barna som er fremtiden og kan jeg være med på å påvirke at barnet får sitt eget beste føler jeg en mening med livet. Kan jeg bidra med at barn skal slippe følelsen av skam og skyld, ja, da er det verdt det. Kan jeg få være med på å oppleve at hjemmet er den trygge havn, eller om barnet må flytte, og resten av familien får ha kontakt eller være de som overtar ansvaret, ja, da mister jeg ikke håpet for «verden».

Fokus på barnevernet er meningsfullt der de jobber for barns rettigheter og jeg håper virkelig de kan stå sammen mange og påvirke barnevernet til det beste for barnet. Påvirke politikere slik at de MÅ og skal jobbe for barns beste. Ikke ønske seg «solskinnshistorier», de kommer bare det jobbes på en god måte, eller barn som er brikker i et høyt spill der den som taper til slutt er barnet selv og en fremtid det ikke er verdt å ta fatt på og utfallet blir ufattelig. Eller bare «et tall» i systemet….

Jeg blir så lett engasjert og revet med. Noen tanker, følelser og meninger måtte jeg bare dele på bloggen min.

Igjen, tusen takk for igår. For en kveld og dette er begynnelsen på å få «snakket ihjel» akkurat det jeg brenner for, det er slutt på å tie…Lykke til⭐️

Tusen takk til alle dere som delte deres historie❤️

Jeg kommer gjerne igjen en dag🦋

-orkidedatter-

9 kommentarer om “Å kjempe en kamp for barns rettigheter.

    1. Det var super koselig, jeg er så glad for at vi tok turen❤️jeg og vi kommer gjerne igjen en dag, til møtet og selvfølgelig for å treffe en en jeg setter så pris på DEG, tusen takk selv, du er unik og verdifull for de du bryr deg om🦋
      Klem⭐️

      Likt av 1 person

  1. Jeg fikk gåsehud flere ganger i løpet av dette innlegget. Først, fordi vi er så like og har så mange like verdier og holdninger. Og fordi jeg blir så engasjert og har så mye jeg har lyst til å si og skrive og ja.. Hehe.. Systemet er ikke optimalt og hvordan ting og saker blir håndtert er personavhengig – og det er feil! Men hvordan skulle det løses annerledes, vi er mennesker og ikke robotter som skal ta avgjørelser.. Åh.. Nei, skal stoppe meg selv ❤️ Takk, smukke søte deg ❤️

    Likt av 1 person

    1. Herlig med engasjement da❤️og så veldig koselig at vi er like, det gjør meg stolt fordi DU er DU⭐️
      Ja, det er akkurat det, vi er ikke robotter, og ja, dette er fryktelig interessant🦋 jeg må stoppe meg selv jeg også, kan snakke snakke snakke om dette😊
      Tusen takk for en herlig og inspirerende kommentar❤️klem skjønne deg🦋

      Likt av 1 person

    2. Kjære Tonje
      Vi er ikke roboter, vi er alle mennesker – og det mest ømtålige er de utsatte barna.
      Når barn og unge trenger hjelp, så må hjelpen tilpasses den enkelte – og det gjøres ikke med fasiten i teorier og gammel praksis, det gjøres ved å se barnet og tenke muligheter fremfor problemer/utfordringer.
      Det finnes så utrolig mange uutprøvde løsninger barnevernet ikke engang vurderer, eller tenker på – og der både må de og kan bli bedre, for å lytte til de med erfaring det har de problemer med.
      Enkelte barneverns kontorer har blitt flinkere, og ser at andre virkemidler og løsninger fungerer – men de går ofte da også imot det som kommer fra høyere hold, men hovedvekten virker som om følger en formelig slavisk plan fra øverste hold.
      Et hvert barn eller ungdom er unik – derfor må også hjelpen de trenger være like unik, og ikke samlebånd løsninger.

      Hjertelig og rett fra levra
      Rikard S. Larsen

      Likt av 1 person

  2. Fine gode du 💕 Det er så godt at noen brenner for dette. Og hvem passer vel ikke bedre enn deg. Du som har vert gjennom så masse, og vet så masse. Perfekt å ha deg. Jeg har opplevd så utrolig mye urettferdigheter. Både når det gjelder mobbing og barnevern. Ting som mange ganger ødelegger mer enn det fikser. Er så godt at noen prøver å ta tak i dette. Virkelig gjøre noe for barna. Klem ❤

    Likt av 1 person

    1. Du er nå bare skjønn og tusen takk for en ærlig og direkte fra hjerte tilbakemelding❤️så utrolig koselig🦋Jeg er meg og prøver å gjøre det beste jeg kan med de ressursene, kompetansen, kunnskapen og ikke minst min erfaring og opplevelser for de kjæreste/dyrbare/uerstattelige vi har- barna-❤️
      Klem🦋

      Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s