Øyne som ser -smilet som gjemmer- hjerte som blør…

Jeg «føler» ofte på et slikt innlegg jeg velger å legge ut her og nå i dag. Det er veldig personlig og selv om jeg har vært det før, føles det spesielt å dele av seg noe av det innerste som bare mine nærmeste vet. Alikevel, jeg har delt av meg før, jeg begynte bloggen fordi jeg skulle «skrive av meg» og den ble og fortsatt er terapeutisk for meg. Uansett, så er det noe med det… Jeg er åpen om alt, jeg kan snakke om alt og når jeg deler «alt» er det fordi jeg tenker at det er flere «der ute» som kan kjenne seg igjen i meg, og det jeg erfarer og opplever. Jeg er for å fremsnakke psykisk helse, det skal ikke være tabu eller at noe er for dumt. Min foreleser jeg hadde i tema -selvmord- sa til meg «bare skriv og rop ut du «Orkidèdatter», noen må tørre å sette ord på dette med psykisk helse, det kan aldri snakkes ihjel….Ja, altså ALT innen psykisk helse, for det er mye og mangt».

Så jeg deler av meg på godt og vondt.

Øyne som ser smilet som gjemmer hjerte som blør psykisk helse livsmestring barn barndom overgrep vold omsorgssvikt skam skyld

Tegning -orkidedatter-

 Tekst -Fritt oversatt fra «Mama Michael».

Det fineste smilet gjemmer den dypeste historien.

De fineste øyne gråter de fleste tårer.

Det snilleste hjerte har følt den vondeste smerte.

Som jeg kjente meg igjen her.

Det var som om hele «meg» ble beskrevet med så få ord.

Alltid når jeg var mindre smilte jeg. Smilte alltid tappert der jeg helst så ned i gulvet eller bordet, fordi jeg trodde det stod «skyldig» i panna mi.

Alltid fikk jeg høre at jeg var så blid og god. Jeg turte ikke å være annet, fordi jeg forstod at med et smil kom jeg langt. Eller jeg var redd for atferden fra de rundt meg. Jeg skammet meg.

Jeg har alltid når jeg var mindre hatt så «snakkende» øyne med glimt i. Jeg prøvde å overbevise hele «verden» at alt var bra, fordi da var det ingen som så «det». Det var heller ingen som hørte mine egne ord til meg selv. Alltid mislykket.

Alltid fikk jeg høre at mine øyne «lyste». Jeg måtte ikke la «mørket» få grep om det eneste som var bra med meg. Det var ingen som så bak «sjelens speil».

Alltid har jeg hørt når jeg var mindre at jeg er så snill, og at «du får et langt liv med et godt hjerte». Jeg har aldri vært modig, så jeg stolte alltid på at hjertet mitt «sa» meg hva som var rett og galt, fordi jeg har troa på det gode, fine, positive og vakre. Alltid drømt om «noe». Så mye smerte og vondt mitt hjerte har måttet utstå. Ingen som kan se, føle eller forstå. Kanskje, om du har opplevd «noe» du også….

Jeg blir kastet tilbake i en karusell full av flashbacks fra tidlige barneår. Jeg må sette meg ned litt for å summe meg, tenke over og sortere noen følelser som kom brått på. Jeg holder på å miste kontrollen. Pusten går fortere og kortere. Halsen snører seg sammen, kvalmen brer seg og svimmelheten er til å kaste seg i gulvet av. Jeg kjenner at kroppen vil trykke på panikk knappen.

Sanse meg, gå inn i meg selv, ta kontroll over kroppen og følelser, jeg vet jeg kan, jeg har lært…..Det er vanskelig. Så utfordrende.

Må fokusere….

Tårene begynner å trille. Hjernen min begynner å snurre «film» der opp. Jeg bestemmer meg for å være med på reisen. Jeg kan ikke holde tilbake. Jeg må la det komme, anerkjenne og sende «filmen» videre for lagring og håpe jeg slipper å «blåse støvet» av den igjen…Aldri.

Jeg sier til meg selv, som en metode i tilfriskningsprosessen:

«det er gamle følelser kroppen kjenner på nå»

«la de komme»

«det er ikke farlig»

«hvor sitter de»

«bare registrere»

«føl, beskriv og la de gå»

«jeg som liten jente -en barnehjerne- kunne ikke vite, forstå eller burde ikke ha eller kjenne på disse følelsene, men nå kan jeg gjøre noe med dem»

Det er voldsomt, det er sterkt. Jeg har fått meg selv i balanse igjen og setter meg ned for å skrive…

Det gjør vondt.

Med et skritt tilbake og et til siden lar jeg minnene bli lagret. Håper jeg mestrer neste «kamp» også…

-orkidedatter-

12 kommentarer om “Øyne som ser -smilet som gjemmer- hjerte som blør…

  1. Veldig sterkt innlegg! Kjempesterkt! ❤ Og for en kamp du har. Du virker sterk og håper ting blir mindre vondt og at du får hentet deg inn mellom slagene! Gjør meg trist å lese at du har mye vondt som jager tankene. Du er tøff som skriver om så vanskelige følelser. Klem Heier!!

    Likt av 1 person

    1. Du, en av de fineste jeg vet❤️du varmer mitt hjerte og tusen takk for en så varmende tilbakemelding. Jeg skriver på godt og vondt, er opptatt av at ting ikke skal ties ihjel. Det gjør meg godt å skrive om det dypeste i meg og noen ganger helt andre ting. Jeg blir bedre og bedre🦋det er også viktig for meg om noen andre der ute kjenner seg igjen, en er aldri alene….
      tusen takk🦋jeg digger deg🌹

      Liker

    1. Du er så herlig, tusen takk, du varmer mitt hjerte med en så god tilbakemelding, det betyr utrolig mye for meg❤️mer enn du aner❤️Det er viktig for meg å skrive om livet på godt og vondt, snakke ting ihjel istedet for å tie ihjel. Det kan også være noen der ute som kjenner seg igjen, en er aldri alene. Jeg digger deg, du er herlig🦋

      Liker

    1. Det er sant, hadde jeg bare visst….
      tusen takk, skjønne deg💞du varmer mitt hjerte med å være akkurat deg, du betyr mer enn du aner💫
      Håper dagen din er fin og vakker akkurat som deg, klem💜

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s