Morgenstundens rollemodell-tas på alvor-

<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/19713765/?claim=vvksuygbdyd»>Follow my blog with Bloglovin</a>

Jeg vet ikke hva du tenker og mener, men jeg må dele noe som for meg er viktig. Folkeskikk og at jeg er «morgendagens» barns rollemodell-og det på en god måte-.

Morgenstund, rollemodell, foreldre, barn, smil til verden, folkeskikk, vær en god voksen, vær et godt eksempel, relasjoner

Jeg fulgte min sønn helt ned til klasserommet hans idag. Med skiutstyr og annet hjalp jeg han ned med deler av det. Jeg veivet rundt meg med skiene, han er ikke liten lenger så skiene har «vokst»i takt med jr. Jeg tok et godt tak rundt de fordi jeg tenker litt på omverden rundt meg og vil helst ikke «slå» noen med de lange skiene.

Det kan oppleves slik at det er jeg som må ta hensyn, krympe meg sammen og gjøre meg så liten jeg bare kan mens jeg og jr. tusler over hele skolegården for å komme frem.

Jeg ser flere som jeg opplever som stresset, både barn og voksne. Høylytte stemmer som prøver å nå inn til sitt barn, barn som antakeligvis «lukker» ørene og driver med sitt. Jeg opplever det litt som «armer og bein» i «hytt og gevær», et uttrykk som brukes der jeg kommer i fra.

Jeg hilser alltid på de jeg møter, gir et lite smil, og det trenger ikke være noen jeg vet hvem er heller. En lærer hilser tilbake, noen barn som tusler alene, men hva skjedde med de voksne? Hva skjedde med de foreldrene som følger sitt barn, som meg, over skolegården og tilbake?

På foreldremøte i min sønns klasse måtte læreren ta opp dette med å hilse når vi ser hverandre og møter hverandre i skolegården. Vi, foreldrene, skal gå foran som et godt eksempel for barna våres. Jeg husker jeg tenkte at dette burde være en selvfølge. På foreldremøte, godt oppmøte, ingen frafall, så er vi så enige og nikker og smiler og sier at det er en selvfølge og alle er opptatt av folkeskikk og det er ikke «måte på». Så feil kan jeg ta.

Det var interessant fordi morgenen etter ble det nemlig reprise av gårsdagens morgen. Det virket på meg som at folkeskikken hadde blitt lagt igjen hjemme denne dagen også…Jeg trodde kanskje at menneskers refleks gjorde så du hilste tilbake når du får et «hei»….det stemmer ikke…

Jeg har jobbet i barnehage og skolesystemet og alltid vært stolt av å være deres «ansikt utad». Håndhilse og hilse uansett. Gi et smil og ønske om en fin dag og gi følelsen av at foreldre også, i likhet med barnet, blir sett. Ikke bare det, men for meg ligger det også naturlig å hilse. Det vil ikke si at jeg flyr rundt å hilser på alle på butikken, senter og «sånn».

Det betyr når jeg er på samme arena som vi alle har barn sammen på, hilser jeg. Uansett om jeg vet hvem du er eller ikke. Vi har barn på samme skole. Vi er blant «fremtiden» og det er for meg, så utrolig viktig, for jeg vet at barna ser/ observerer oss. Atferden til meg og oss andre foreldrene/foresatte og lærere blir sett av barns øyne. Ikke det at de reflekterer over dette der og da, men de lærer. Over lang tid har barnet internalisert akkurat hvordan dette er.

Jeg vil gå foran som et godt eksempel, men det skremmer meg at det ikke er like viktig for alle. Jeg mener at du kan ikke velge hvem du hilser på, selv om dette også viser seg å være realitet. Jeg har erfart dette. Jeg mener, hilser du på forelderen som går foran meg og ikke meg, så er jeg litt usikker på hvem av oss som har et problem. Vi har barn i samme klasse i tillegg, og hvor ble det av «enigheten» om folkeskikk…

Jeg har dårlig selvtillit, har angst/PTSD og utfordringer med det, jeg kan begynne å få tanker og følelser som spinner rundt, og kan påvirke meg, men akkurat denne gangen lar jeg det være.

Jeg er stolt av å kunne være er godt eksempel, min sønn erfarer hva jeg gjør, så får de andre stå for hva de gjør. Allikevel, trist…

Barna er fremtiden og når jeg blir så gammel og er hjelpetrengende ønsker jeg en flott, sunn ung voksen med folkeskikk og et smil og gjerne med glimt i øyet som skal gi meg omsorg. Det kan bety veldig mye for meg akkurat den dagen, akkurat der og da i livet.

Jeg tenker også at jeg er et godt forbilde for andre. Kanskje det var akkurat du som trengte et smil og et hei denne dagen. Kanskje det var akkurat du som ønsket å bli sett, og det var akkurat det lille sekundet som gjorde dagen din bedre.

Jeg liker å tenke det ihvertfall. Gi et smil til «verden», og kanskje «verden» smiler igjen.

Håper du smiler og har en super fin dag der du er.

-orkidedatter-

(Senere, i kveld, poster jeg min aller første erotiske novelle, som også har blitt utgitt andre steder, jeg er takknemlig)

10 kommentarer om “Morgenstundens rollemodell-tas på alvor-

  1. Du vet.. Jeg er på side her. Også her. Og har gjort meg de samme tanker selv.. Fordi – i Danmark er det en annen kultur og her hilser vi. Samme «på hvem». Vi er høflige. I Spania kysset vi nærmest kassedama på kinnet.. Nordmenn altså, ta dere selv i nakken. Oppdra seg selv først og så barna. Blir litt sur jeg for jeg er så forbanna enig!. Liker deg jeg altså. Klemmseklem 💛

    Likt av 1 person

    1. Herlige deg⭐️ja, det er det jeg tenker, enig med deg❤️og ja, har feriert i Danmark mange ganger og der hilser dem, det er så koselig, de tar gjerne en prat også de🦋og jeg er god på å smile, ikke alt jeg skjønner. Spania- ja, sånn er det der, Hellas… og Canada…❤️
      Sender noen gode klemmer over til fineste Tonje❤️jeg digger deg❤️og håper Tommi er bedre🦋
      Håper fredagskvelden blir magisk med det du gjør🦋

      Liker

  2. Er så enig. Er da vanlig høfflighet å hilse. Det gjør jeg bestandig. Uansett om det er kjente eller ikke. Et smil er et smil. Og et hei er et hei. Og jeg er veldig striks med ungene også. Di har alle lært at man skal være høflig og snille ❤ Klem ❤

    Likt av 1 person

    1. Ja, ikke sant, enig med deg❤️sånn er det med jr. også, og ja, det kommer en periode der det virker litt vanskelig for barn å si dette ordet, men de har lært det og det kommer igjen og når de blir voksne vet de det❤️ ønsker deg en super fin helg🦋klem

      Liker

  3. Viktig å kunne GI LITT av seg selv i møte med andre, om så bare et smil eller et nikk. Vi er alle forbilder for barn, ikke bare foreldre for egne barn. Så det er viktig. Synd at det ikke er mer folkeskikk blant voksne..

    Likt av 1 person

  4. Det med å hilse er interessant. For det utviskes litt. Før hilste man jo alltid i skogen. Nå er det ikke alle som gjør det. På skoler er det sikkert litt forskjellig. Men det er jo veldig hyggelig med ett hei, nikk, smil osv.

    Likt av 1 person

  5. Vær alltid stolt over å være et slikt godt forbilde. Man kan aldri få for mye folkeskikk og det å vise godhet og varme rundt en er kanskje den viktigste lærdommen vi gir våre barn.
    Ønsker deg og skogens sønn en flott helg!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s